Balanse betyr ikke nødvendigvis at jeg skal bli frisk og ha det flott flottesen, men det betyr heller å overleve med god margin. Jeg trenger trygghet. Jeg trenger å omgås folk som er safe. Jeg trenger IKKE kjærlighetsdritt eller sexpress. Kompiser og venninner, ikke fuckfriends.
Skolen virker så overveldende, på en måte. Likevel, jeg må gjennom dette året. Det siste året. Jeg kan ikke gi meg nå. Det er dette jeg har jobbet og slitt for! Jeg kan/vil/skal ikke gi meg nå. Er så nære mål.
Jeg ser faen ikke ut lenger. Hullete klær, blasst, utvasket hår med sikkert 13(les: 50) forskjellige nyanser, metall ansiktet... kjære, du trenger en makeover! Skjønt, metallet blir værende.
Siste innspurt. Jeg skal få orden på livet mitt.
