Balanse

Jeg må opprette en eller annen form for balanse.

Balanse betyr ikke nødvendigvis at jeg skal bli frisk og ha det flott flottesen, men det betyr heller å overleve med god margin. Jeg trenger trygghet. Jeg trenger å omgås folk som er safe. Jeg trenger IKKE kjærlighetsdritt eller sexpress. Kompiser og venninner, ikke fuckfriends.

Skolen virker så overveldende, på en måte. Likevel, jeg må gjennom dette året. Det siste året. Jeg kan ikke gi meg nå. Det er dette jeg har jobbet og slitt for! Jeg kan/vil/skal ikke gi meg nå. Er så nære mål.

Jeg ser faen ikke ut lenger. Hullete klær, blasst, utvasket hår med sikkert 13(les: 50) forskjellige nyanser, metall ansiktet... kjære, du trenger en makeover! Skjønt, metallet blir værende.

Siste innspurt. Jeg skal få orden på livet mitt.

I dag: Bading!

Veldig av og på her...

Jeg og vann, vi funker! Det har vi alltid gjort. Jeg har min faste badeplass i en demning i nærheten av der jeg bor. Jeg har praktisk talt vokst opp ved denne dammen og pappa har skrevet inn navnet mitt på den ene benken. Det er min plass.

Jeg liker å bade fordi jeg kan klarne tankene og hodet mitt. Jeg kan la være å tenke under vann. Problemfritt. I dag endte dette med massiv filosofering, hør på dette:

Greit nok, vi er produkt av evolusjonen. Men hva i helvete er poenget med evolusjonen? Hva er poenget med alt? Med livet? Det _er_ jo ikke noe poeng og hvordan veit jeg hva som er virkelig? Ja, virkeligheten er jo det jeg sanser. Det jeg sanser er på mange måter da en illusjon. Kan det hele være noens perverse fantasi? En kontra-faktisk konstruksjon, en annen dimensjon, fortid, nåtid? Hva er forskjellen? Hva skjer i så fall i den kontra-kontra-faktiske verdenen, eller kanskje vi lever i den faktiske og så finnes det en kontra-faktisk dimensjon et annet sted? Bottom line: slutt å hat deg selv, lev livet!

Disse filosoferingene ender vanligvis med grining, så stopp i tide.

OPERASJON, TONSILLEKTOMI

16.06.10
Tenkte jeg skulle ta en beskrivelse av dagen. Den er spesiell og minneverdig.

Kronologisk. Tror dette blir en merkelig tekst.

Etter trehundreogfemten(315) dager med hovne mandler, ble jeg ENDELIG operert i dag.

Jeg våkner klokka 06:19 av at pappa banker på døra mi. Med en gang jeg slår opp øynene (overdrivelse da de er limt sammen på grunn av helvetesfitteallergi) kjenner jeg at kroppen er spent og full av forventninger og inntrykk. Bilturen er i grunn ikke så interessant. Vi måtte kjøre om Vikebukt da noen tards har ødelagt ferga og fergekaia. Sover mesteparten. Uansett:

Vi ankommer Ålesund og blir sittende på venterommet ei god stund. Selv om jeg er tilhenger av effektivitet, passet det meg bra å sitte der. Jeg får god tid til å roe meg ned og tenke litt på hva som skal skje. Litt artig at de spilte "Hurt" av Johnny Cash og "The Final Countdown" på venterommet, følte ikke at det fikk opp stemninga akkurat... Når navnet mitt endelig ropes opp, er jeg forberedt og rolig. Anestesilegen min går gjennom hva han gir meg av piller og hvordan det hele foregår. Pillene virker relativt raskt. Jeg og pappa får et eget rom hvor jeg skal tilbringe dagen. Legen gir meg operasjonsklær og så får jeg slappe av i senga mi. Så sinnsykt kult å få ligge i sjukehusseng! De er så gode og jeg har hatt lyst til å ligge i dem lenge :) Videre kommer hun som skal operere meg. Vi hilser og hun tar med meg og pappa ut av rommet. I det vi går inn i "operasjonsstue 3", tenker jeg "Nå er det ingen vei tilbake". Tenkte igrunn ikke så hardt. Pillerusen tok seg av det meste av nerver... og i grunn alt det andre. Registrerer at det står Korn på cd-spilleren på operasjonssalen. BLABLABLA.

Nå kommer det som var kult:
Jeg legger meg ned på operasjonsbordet og begynner å knise litt. Knisingen ender med en latterkrampe av en annen verden! Jeg lo og lo og lo og lo! Så satte de en kanyle i hånda mi. Først sprøyta de inn noe beroligende (som svei litt) og så... så kom sovemiddelet. Jeg kjenner en strøm av lykke og sommmerfugler og regnbuer og what not, gjennom årene mine. Det er noe av det beste jeg har kjent! Det var ca. 100 ganger bedre enn bra sex. Jeg mumler noe om hvor digg det er og forsvinner avgårde til drømmeland.

Etter 30-40 minutter får de kontakt med meg, og jeg synger gladlig ut "ON THE ROAD AGAIN!". Umiddelbart etterpå har jeg faktisk mest vondt i tunga enn jeg har i halsen. Så spør de om pappa vil ha noe, hvorpå jeg svarer at jeg vil ha knekkebrød. De gir meg smertestillende. Og igjen, en litt annerledes, men ganske herlig rus, strømmer gjennom meg, mens jeg sovner nok en gang. Tenker mye rart og er litt forvirret.

Når jeg blir frisk skal jeg endelig, etter 315 dager, svelge normalt igjen!

Ostehøvel

Yeah, det er jævlig lite action på denne bloggen. Hey, jeg har ikke hatt noe å blogge om i det siste(selv om blogginnlegg stort sett ikke handler om noe...). NÅ har jeg det.

Først: Litt skryt til ostehøvel. En sinnsykt bra oppfinnelse jeg ikke kunne kommet på selv. Den eier alle ostekniv-lignende oppfinnelser lett.

Så: Jeg må bare få opplyse om at en ostehøvel som skal brukes på både hvit og brun ost, skal FØRST brukes på den hvite, så på den brune - ikke vice versa!

Sure folk og 70-tallet

Jeg vil bare si at jeg misliker sure folk og slappe håndtrykk. Litt random, men jeg følte at det måtte ut!

Jeg satt akkurat og surfet på facebook. Jeg ser noen som har lagt ut bilder fra et 70-tallsparty og det plager meg. Ikke selve festen, men at de som er på festen ikke kunne nevnt ETT band fra 70-åra. Menmen, jeg kan ikke gjøre noe med dette uansett.

SJUK - igjen

Gjett hvem som er sjuk igjen!?

De helvetes mandlene skal UT.

Dette er planen min: Komme opp i matematikk skriftlig (for å gjøre opp for at jeg fucka til tentamen) og dermed være ferdig med eksamen i slutten av mai. Da kan jeg ta mandlene i starten av juni og være ferdig med kødden til sommerferien!

Det er genialt.

Control

Så nettopp filmen Control. Veldig fin, men dyster, film. Hele filmen er i svart-hvitt og handler om Ian Curtis, vokalisten i Joy Divison. Blei litt frelst av musikken. Det er virkelig fine saker.