I dag: Bading!

Veldig av og på her...

Jeg og vann, vi funker! Det har vi alltid gjort. Jeg har min faste badeplass i en demning i nærheten av der jeg bor. Jeg har praktisk talt vokst opp ved denne dammen og pappa har skrevet inn navnet mitt på den ene benken. Det er min plass.

Jeg liker å bade fordi jeg kan klarne tankene og hodet mitt. Jeg kan la være å tenke under vann. Problemfritt. I dag endte dette med massiv filosofering, hør på dette:

Greit nok, vi er produkt av evolusjonen. Men hva i helvete er poenget med evolusjonen? Hva er poenget med alt? Med livet? Det _er_ jo ikke noe poeng og hvordan veit jeg hva som er virkelig? Ja, virkeligheten er jo det jeg sanser. Det jeg sanser er på mange måter da en illusjon. Kan det hele være noens perverse fantasi? En kontra-faktisk konstruksjon, en annen dimensjon, fortid, nåtid? Hva er forskjellen? Hva skjer i så fall i den kontra-kontra-faktiske verdenen, eller kanskje vi lever i den faktiske og så finnes det en kontra-faktisk dimensjon et annet sted? Bottom line: slutt å hat deg selv, lev livet!

Disse filosoferingene ender vanligvis med grining, så stopp i tide.